Noe skjedde med meg Juni 2001.
Det ble avsagt dom for drapene på Orderud gård, og jeg satt plutselig og følte meg rettsløs; her dømte man hele gjengen fordi man ikke klarte oppklare saken, og håpet at noen av de domfelte på et tidspunkt skulle "sprekke" under soning.
Det var sannsynlig at en eller flere av de domfelte visste hvem drapsmannen var. Det var stor sannsynlighet for at flere av de domfelte var delaktig i planleggingen av drapet. Straffene sånn jeg oppfattet disse var svært strenge bassert på antakelse.
Hallo: Det var ikke dømt noen drapsmann... Jeg var i tyveårene og følte at dette ikke kunne gå an i Norge. Mitt Norge. Det var da ikke slik vi praktiserte i vårt rettssamfunn, eller... ..jo, jeg lærte noe denne sommeren. Jeg visste jeg ikke satt med halve sannheten, men dommen var likevell feil liksom.
Egentlig var jeg ganske fed-up av hele rettssaken, men hadde aldri trodd at det var slik det skulle ende. Jeg fikk meg en vekker.
Det hadde for meg vært mer rettferdig hvis de ble frifunnet eller dømt for medvirkning og satset på at noen hadde kommet til å plapret i etterkant. Normalt plassert i strafferammen. Drapssaken kunne blitt gjenåpnet på nytt igjen da nye forhold kunne tilsi noe slikt.
Det å la uskyldige bli dømt for mord er uhørt. Noen er uskyldige i denne saken, og praktisk dømt for mord, ser man strafferammen i sammenheng. .... Jeg trodde fortsatt på prinsipper den gang. Noe i retning av at 10 skyldige slippes fri mot å dømme 1 uskyldig.
Er ikke bevis viktige lenger? Hvorfor finner man ingen bevis som knytter en drapsmann til saken? .. pengeoverføringer- DNA what ever. Hadde Politiet feil etterforskningsleder på saken? Hva er det som gjør saken så klønete at det ikke kan dømmes noe drapsmann i denne saken. Det er ennå ikke funnet noe drapsvåpen.
En sokk og noen barnåler og en haug motiver og indisier kan da umulig være nok til å dømme noen til slike straffer? ... Jeg merker jeg fortsatt blir varm av å kjenne på frustrasjonen jeg kjente da Nes Herredsrett avsa dommen 2001. Dommen ble så og si stående i Lagmannsretten året etter. Faen, man retter da ikke opp en urett med å begå en ny urett! Hele saken stinker.
Et sted der ute finnes det et våpen som kan knyttes til disse drapene. Her følger en beskrivelse av fabrikant og kaliber. Mon tro om Politiet har sjekket alle våpen i Norge av slike modeller?
" Våpenet som er funnet i kårboligen på Orderud, kan ikke være drapsvåpenet, sier politiadvokat Bjørn Arne Tronier til NTB. Han sier at det våpenet som er funnet, er av en annen type enn drapsvåpenet.
- Drapsvåpenet var av typen Ruger kaliber 22, mens revolveren jeg så på TV, var en Colt kaliber 22, sier Tronier til NTB."
Kilde:http://presse.nrk.no/nyheter/innenriks/3925778.html
I "Forbrytelse og straff" er samvittigheten morderens verste fiende. Han er et normalt menneske og er ikke anlagt for denslags råskap. Kanskje en dag blir det sagt noe på et dødsleie, men da kan det være for sent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar