Syklister og trafikkregler

Jeg leste i dag med fryd at syklister i Oslo er blitt bøtlagt for å sykle på rødt lys.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3176898.ece

Egentlig ikke mye å fryde seg over, men jeg har som bybilist merket meg hvor dårlig flere av byens syklister følger spillereglene for å ferdes trygt sammen med andre trafikanter. Mange har tydligvis ingen intensjoner om å ferdes omtenksomt.







Generelt har jeg ikke mye til overs for trafikanter som kjører på rødt lys, bilister som syklende.


Men jeg vil likevel hevde at de farligste forholdene disse syklistene skaper kommer av for høy fart på gangfelt, og vikeplikts-situasjonene de skaper. Sammen med ustandariserte dårlige lyskilder på syklene er dette livsfarlig.


Det virker som svært mange syklister i Oslo ikke engang vet at de har vikeplikt på gangfelt som syklende, med mindre de er gående som hovedprinsipp. Er et kryss lysregulert for gangfeltet så er man som syklende temmelig trygg selv om man triller over, men er det kryssende biltrafikk trår vikepliktsregelen inn.


Jeg tror det er høy tid å innføre trygg-trafikk kurs på ungdomsskoler landet rundt, slik at flest mulig av befolkningen lærer seg reglene som gjelder for å kunne ferdes trygt i trafikken.


Jeg tror også at http://www.tryggtrafikk.no/Sykkelregler.9UFRLWZN.ips må på banen. Det er kanskje på tide å gjøre teoriprøven obligatorisk for syklende i trafikken. Jeg har en uggen følelse av at svært mange syklister vil forårsake altfor mange og dyre kostnader for samfunnet før sykkel-almennheten er opplyst på hvordan man skal opptre varsomt i trafikken.

La dem få se

Fredrik Græsvik skriver på sin blogg om "Den feige pastoren og Koranen", hvor han i denne teksten mener pastoren har missbrukt sin ytringsfrihet.

På dette punkt er jeg prinsipielt svært uenig med journalisten. Det skal ikke være så lavt oppunder taket når det gjelder ytringsfriheten. Skal man overvinne ytterligående elementer i samfunnet, så må disse "trollene" ut i lyset. La dem steke i sine dårlige argumenter og hypoteser. På ordentlig rett og slett invitere dem til debatt og meningsutveksling. Hvem er her trollet sier du? det skal jeg komme tilbake til.

http://fredrik.tv2blogg.no/article2169373.ece

FG skriver mye bra og derfor tar jeg han på alvor, som en som har greie på det han ytrer seg om. Likevel synes jeg han var vel snar til å peke ut morderen i denne saken. Men det er lite omstendighet i denne artikkelen som minnet om Hercule Poirot. Det er mulig det skyldes så mangt, bare for å ta journalisten litt i forsvar. Han kommer fra en annen generasjon og har en helt annen bakgrunn. Han er en fra sin tid. En annen skole.

Min første reaksjon denne fredagen 01.04.2011 da jeg hørtes at en Norsk Oberstløytnant var drept ved et FN kontor i Afghanistan, var fortvilelse. Det kom frem at hun hadde vært ubevæpnet, og det var noe som provoserte meg.

Eksempelvis hvordan i all verden er det mulig å vurdere risikoen så lav i et land hvor gjetergutter i tolvårsalderen bærer gamle lang våpen og Kalashnikov? Og det attpåtil på en fredag hvor man erfaringsmessig vet det kan komme noe harme til overflaten. Reality check: FN er på jobb i Afghanistan, faktisk. Forstå det de som kan. De har dette som jobb.

Jeg synes det er rett ut tragisk å operere under så dårlige risikoanalyser. Hvorfor i all verden har ikke morgen brief og risiko i området avdekket spenningene? Man hadde flere timer før opprøret brøt ut. Spenningene har sikkert vært til å ta og føle på i ukevis før dette skjedde. Hvem hadde ansvaret for toking av etteretning? Kunne man forhindret/ redusert dette utfallet ved pålegg om bæring av håndvåpen hos Norske representanter i dette landet? (Synlig eller ikke synlig som en del av pålagt minimums uniformering). Det er dobbelt trist at offiseren ikke kunne ha den minste sjans til å forsvare sitt eget liv. Det siste provoserer meg mest. Rett og slett tragisk.

Jeg er roligere nå, men blir provosert igjen da media nå ønsker kaste Pastor Terry Jones på bålet for å ha startet det hele ved å brenne Koranen offentlig. For meg blir det som å tvinge han til å drikke begeret med gift for å rense sin menighet for skam. Sokrates historie burde lært oss at virkeligheten er full av paradokser. Skam og ære er så mangt.

Bedre blir det ikke av at Den Amerkanske Presidenten offentlig beskyller han for å være lite tolerant. Jeg kan se Presidentens bekymring for polariseringen i verden, men å kaste denne lille mannen på bålet blir for galt. Pastoren har ikke drept noen, punktum.

Dette er ikke en hånden i hansken teori. Morderen er han som dreper, uansett om han lar seg lede til å drepe eller ikke. Den eneste akrobatiske forskjellene vil være medskyldighet. Men den er og blir teoretisk i denne tragedien.

Hva skal til for å forebygge at aggresjon koker opp til slike tilstander i denne delen av verden? Jeg har ikke svaret, men har noen teorier, som ikke innbefatter den stridende delen av engasjementet.

La Afghanerne få se hele bildet. Styrk dem i møtet med den filtrerte nyheten som blir formidlet i moskeen.

Opprett Afghansk TV forbindelse med hele verden, la dem bli provosert oftere, indignerte, og la dem lære å sile ut usannheter, og lære å tolke media.

La dem dubbe Beavis and Butthead, Futurama, South-Park, og Family guy. La dem få oppleve Youtube satire og provokasjon. Lær dem selvironi. Vi trenger alle å le av oss selv og egne fordommer. Lær dem Sokrates Ironi. Lær dem å nyte seg selv, og la dem få utløp for seksuell frustrasjon og bryte ut av trange samfunnsnormer. La dem bli rolige med seg selv, la dem brekke opp dagen med TV stund på kveldene. La dem se verden fra Afghanistan. Opprett og beskytt en fri lokal avis med publisering av de eldres jubileer, fødseler, bryllup, bilder, veiprosjekter, sentralpolitikk, lokalpolitikk og lokalt næringsdrivende. Se til India.

Hold det enkelt og la dem få utfolde sin egen mediarevolusjon. Gjør begge ting på en gang. ( I de mellomstore viktige byene) Bygg basestasjon med fri TV sending fra hele verden og opprett lokal presse, uavhengig av religiøse bånd. Kan vedlikeholdes med skatter senere.

Sammen med det stridende engasjementet og Politiopplæringen vil nok dette kanskje virke bedre enn å halshugge presten som provoserte. La dem se den Vestlige debatten som kritiserer våre egne.

Gi dem mulighet til å finne sannheten selv, ikke prøv å fortelle dem eller sjule sannheten for dem. Det er nødt til gå dårlig på sikt. Og det gjorde det denne gangen. Skikkelig tragisk.

Cold Case Sørum

Noe skjedde med meg Juni 2001.
Det ble avsagt dom for drapene på Orderud gård, og jeg satt plutselig og følte meg rettsløs; her dømte man hele gjengen fordi man ikke klarte oppklare saken, og håpet at noen av de domfelte på et tidspunkt skulle "sprekke" under soning.


Det var sannsynlig at en eller flere av de domfelte visste hvem drapsmannen var. Det var stor sannsynlighet for at flere av de domfelte var delaktig i planleggingen av drapet. Straffene sånn jeg oppfattet disse var svært strenge bassert på antakelse.

Hallo: Det var ikke dømt noen drapsmann... Jeg var i tyveårene og følte at dette ikke kunne gå an i Norge. Mitt Norge. Det var da ikke slik vi praktiserte i vårt rettssamfunn, eller... ..jo, jeg lærte noe denne sommeren. Jeg visste jeg ikke satt med halve sannheten, men dommen var likevell feil liksom.

Egentlig var jeg ganske fed-up av hele rettssaken, men hadde aldri trodd at det var slik det skulle ende. Jeg fikk meg en vekker.

Det hadde for meg vært mer rettferdig hvis de ble frifunnet eller dømt for medvirkning og satset på at noen hadde kommet til å plapret i etterkant. Normalt plassert i strafferammen. Drapssaken kunne blitt gjenåpnet på nytt igjen da nye forhold kunne tilsi noe slikt.

Det å la uskyldige bli dømt for mord er uhørt. Noen er uskyldige i denne saken, og praktisk dømt for mord, ser man strafferammen i sammenheng. .... Jeg trodde fortsatt på prinsipper den gang. Noe i retning av at 10 skyldige slippes fri mot å dømme 1 uskyldig.
Er ikke bevis viktige lenger? Hvorfor finner man ingen bevis som knytter en drapsmann til saken? .. pengeoverføringer- DNA what ever. Hadde Politiet feil etterforskningsleder på saken? Hva er det som gjør saken så klønete at det ikke kan dømmes noe drapsmann i denne saken. Det er ennå ikke funnet noe drapsvåpen.

En sokk og noen barnåler og en haug motiver og indisier kan da umulig være nok til å dømme noen til slike straffer? ... Jeg merker jeg fortsatt blir varm av å kjenne på frustrasjonen jeg kjente da Nes Herredsrett avsa dommen 2001. Dommen ble så og si stående i Lagmannsretten året etter. Faen, man retter da ikke opp en urett med å begå en ny urett! Hele saken stinker.



Et sted der ute finnes det et våpen som kan knyttes til disse drapene. Her følger en beskrivelse av fabrikant og kaliber. Mon tro om Politiet har sjekket alle våpen i Norge av slike modeller?

" Våpenet som er funnet i kårboligen på Orderud, kan ikke være drapsvåpenet, sier politiadvokat Bjørn Arne Tronier til NTB. Han sier at det våpenet som er funnet, er av en annen type enn drapsvåpenet.

- Drapsvåpenet var av typen Ruger kaliber 22, mens revolveren jeg så på TV, var en Colt kaliber 22, sier Tronier til NTB."

Kilde:
http://presse.nrk.no/nyheter/innenriks/3925778.html


I "Forbrytelse og straff" er samvittigheten morderens verste fiende. Han er et normalt menneske og er ikke anlagt for denslags råskap. Kanskje en dag blir det sagt noe på et dødsleie, men da kan det være for sent.