Før i tiden hadde vi blekkulf, forsøppling, holdningskampanjer, kloakkproblemer og Mjøsaksjonen. Dette var enkel logikk som alle forsto og kunne støtte i det daglige liv. Nå har vi miljøforkjemperne som ved enhver anledning skal "ta" et miljøtak og da spesielt på jobben. Nå er vi ved sakens kjerne. Den stygge ulven heter som regel A4 og denne typen ulvejakt er særdeles populært i visse kretser. Reduksjon av papirbruk kan redde regnskogen sies det. De færreste vet tydeligvis at norsk produsert cellulose kommer fra toppen av treet som tømmernæringen ikke utnytter annerledes. Ressursutnyttelse kalles ofte dette. Dette er også et miljøargument som blir hentet frem av og til, men som i noen tilfeller slår tilbake når man vurderer microtiltak mot macro tiltak. Paradokset blir ofte at global tenkning står i kontrast med det lille lokale tiltaket. Det dreier seg om toppen av treet skal ligge igjen i skogen for innsektfloraens beste og på denne måte begrunne et fornuftig micro økologisk tiltak. Eller skal man heller skal sope med seg denne biten inn til vei for videresalg til cellulose industrien? Kanskje reduserer siste alternativ mest utslipp totalt sett, hvis man tar i betraktning et gitt minimum papirforbruk i landet. Det andre alternativet hadde gitt et mer- forbruk av transport behov ved import av dette papiret. Jeg kan ikke slike regnestykkers variabler, men nærhet mellom produksjon og forbruk vil gi færre ledd og mindre behov for unødvendig produksjon av disse transport midlene og forurensning knyttet til transporten. Tenk bare på all forurensning som i dag er knyttet til delproduksjon. Det kryr av komponenter i tekniske produkter i dag. Det er ikke gitt at reduksjon i CO2 utslipp på en hybridbil er mer miljøvennlig totalt sett, hvis man tar produksjonen, transporten og all indirekte forurensning knyttet til denne i betraktning.
Her er også en spennende rapport som berører mer rundt nettopp dette:
http://www.solutions-site.org/artman/publish/article_352.shtml
Jeg er ikke generelt imot miljøvern, men må ha litt distanse til tingene for å sette ting i perspektiv. Ta for eksempel dette med slukking av lys i rom du ikke bruker. Logisk ja, men hvor mye miljø redder dette egentlig når hele Bangkok er opplyst av lyspærer i hue og ræva?
Her om dagen var jeg på besøk på bygda, og gjorde en kjempe brøler. Jeg fant en pakke gammelt kjøttpålegg i kjøleskapet og fikk klarsignal på å kaste denne. Jeg kastet den i søppelkassa siden den var pakket i plast. Der gjorde jeg en kjempe feil. Eier fant denne i søppelkassen noe senere og tok den opp for deretter å kaste pålegget i kassen for organisk avfall og plast emballasjen gikk deretter tilbake i søppelkassen. Denne ble selvfølgelig skyllet først.
Saken var den at i denne kommunen hadde man sendt ut ett skriv til husstandene der innbyggerne ble bedt om å skille matavfall fra emballasje. Melkekartonger og tilsvarende må vaskes før det kastes og resirkuleres mm. Det gamle melkekartong tiltaket har vokst i kommune Norge og gir nå flere arbeidsplasser, og mer trafikk på veiene. Selvfølgelig har også de kommunale avgiftene økt tilsvarende, og gode normenn betaler mer enn gjerne.
Jeg ser helt klart at intensjonen er god, men har ikke tiltakene da gått litt over styr? ..Ser man ikke nå litt konturene av Amerikanske bikkjebegravelser og skjønnhetssalonger for kjæledyr? - Ikke det at dette utgjør noe problem i privat næringsliv, men her snakker vi faktisk om offentlig styring. I disse rom er det ikke markedskrefter og etterspørsel som avgjør hvilke tiltak som blir iverksatt, men snarere personlig overbevisning hos offentlig ansatte. Det er en tynn men tydelig grense mellom lokal politikk og personlig ønske om å utrette noe godt. Men ikke alle bryr seg om denne i disse tider. Engasjementet er sterkt og tiltak forsvares i ettertid med argumentet om at målet helliger midlet. Er vi i ferd med å få miljøekstremisme? Spørsmålet er legitimt nok. I USA har man nå en gående debatt om noen av disse gruppene kan utgjøre en fare for staten. Men la oss igjen gå tilbake til Norge og bygda jeg var innom..
På dette besøket fortalte jeg om hvordan nesten alt søppel går i samme dunken i hovedstaden. Kanskje ødela jeg drømmen om at dette sorterings- tiltaket har noe for seg. Men jeg forsøkte forklare at kanskje byen hadde blitt litt hardt trafikkert av søppelbiler og at vinning miljømessig trolig hadde gått litt opp i spinningen med lastebiler og dieseleksos i morgenrushet. Det er trolig haugevis med andre begrunnelser når det gjelder Oslo, men poenget peker på det samme.
...Men det jeg egentlig ønsker meg av Jens er drivgassnøytrale biffer og miljømerket fårikålkjøtt. Nå må bøndene snart ta litt klimaansvar! Denne prompingen hos kunstig mange husdyr må oppveies av regnskogaksjer. Alle må ta mer ansvar, kebabnæringen medberegnet. Ingen skal slippe unna. Dette derier seg om isbjørner og våre barns fremtid.
Forbrukerne må bevisstgjøres.Kanskje en sak for Åslaug Haga hvis Jens og Kristin feiger ut?
Linket til endelig en god og nyansert artikkel av Astrid Meland journalist Dagbladet. den 24. 06.11. http://www.dagbladet.no/2011/06/24/magasinet/miljo/innenriks/politikk/regjeringen/17008215/
Denne setter fokus på svake totalregnskap på utslipp og miljøgevinster ved forskjellige "miljøtiltak". Den har også aktive linker til kilder for disse miljø- regnskapene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar